Hva i all verden er det som skjer med dette landet?

TV2 omtaler denne saken i dag.

Når barnet ditt er hjemme med feber eller vondt i magen, kan fraværet registreres i et system som også inneholder informasjon om foreldrenes helse, økonomi eller arbeidssituasjon.

Hva skal dette egentlig brukes til?

Skolen har allerede full oversikt over fraværet. Lærere kjenner elevene, de følger dem opp og samarbeider med foreldre. Hva mer trenger staten – og hvorfor?

 

Dette handler ikke lenger om omsorg.
Det handler om overvåking.

 

Som Camilla Nervik i Datatilsynet påpeker, reiser det noen alvorlige spørsmål som f.eks:

Hvem får innsyn i slike data?

Hvordan lagres de?

Hva skjer når barna en dag søker lån, utdanning eller forsikring – og noen begynner å vurdere dem basert på familiens “profil”?

Ingen barn skal få fremtiden sin begrenset fordi staten har arkivert sykdom eller utfordringer hjemme.

 

Å følge opp barn handler om trygghet og nærvær – ikke om databaser, koblinger og kontroll. Vi trenger et samfunn som ser barna – ikke overvåker dem.

 

Denne overvåkningen er ikke bare en idé som luftes i et tanke-notat – det er en del av regjeringens forslag i Folkehelsemeldingen 2023–2024, og skal behandles i Stortinget i løpet av høsten.

Vi snakker altså om reelle grep – ikke teori.

Derfor må vi reagere nå – før dette blir vedtatt og rulles ut som nok et kontrollverktøy i navnet til “bedre folkehelse”.

 

Barns liv er mer enn data.

Vi trenger varme – ikke innskrenking av grunnleggende menneskerettigheter.

 

Irene Stendal Østerbø 
1.kandidat Velferd og Innovasjonspartiet Hordaland