Norge - et selvstendig land (med bruksanvisning fra Brussel)
Vi stemte nei til EU to ganger. Det skulle man tro betydde noe i et demokrati. Men neida! Det viser seg at et «nei» bare betyr «vent litt, så lurer vi dere inn bakveien». Som en slags eks som du nekter å gi slipp på, og stadig sender kjærlighetsbrev til.
Norge. Landet med fjell, fisk, frihet – og fotlenke til EU, merket med EØS.
Foto: KI-generert
Vi er ikke med i EU, men 'noen' her gjør som de får beskjed om.
Det føles som å ha flytta hjemmefra, men fortsatt må følge reglene dine foreldre hadde – uten middag, bare mas.
Vi har altså en avtale – EØS – som lar oss få «markedsadgang». Det høres jo nesten litt romantisk ut, i praksis betyr det at vi blir invitert på date, får ikke velge fra menyen, men blir tvunget til å spise opp alt på EU-tallerkenen.
Når de høye herrer i Brussel sier; “nå skal dere slutte å subsidiere strømmen deres, for det ødelegger konkurransen vår”, så svarer våre folkevalgte: “Ja, kjære.”
La oss være ærlige, Norge i EØS er som å være medlem i en bokklubb der du verken får velge bok eller si opp abonnementet, men fortsatt må betale fullt medlemskap!”
Boken du får tilsendt er gjerne en murstein på dårlig norsk om "harmonisering av standarder for varmtvannstanker".
Og jada, vi finner oss i det. For vi har blitt indoktrinert med EØS-mantraet: “Hvis vi sier opp avtalen, kollapser alt.” Strømmen blir borte. Fiskene emigrerer. Barna må lære svensk. Det er som om EU er vår livmor – og vi tør ikke klippe navlestrengen.
Men hallo? Har du glemt? Vi har klart oss før. Faktisk også før vi fant olje. På ett vis fant vi opp velferdsstaten. Og vi fant ut hvordan man lager brunost, tilogmed ostehøvel fant vi opp. Nå vil noen ha oss til å tro at vi ikke vil klarer oss uten EUs direktiv om trappestandard- ISO76543 om hvor bred en trapp skal være?
Vi har faktisk gitt fra oss mer makt enn en tenåringsforelder med dårlig samvittighet.
Og det skjer ikke fordi EU maser – men fordi norske politikere vil være flinkest i klassen. Ja, de EU-lojale partiene logrer og nikker så hardt at de burde gått rundt med nakkekrage.
Så her står vi her da - folk flest – midt i en kraftpriskrise vi ikke får løst fordi vi har bundet strømmen vår fast til EU-masten med kjetting. Skal vi trøste oss med at det hele er i “europeisk solidaritets ånd?", den samme solidariteten som gjør at vi betaler milliarder i EØS-midler – som en slags kontingent til eltieklubben?
Nei folkens – nå er det er på tide å stille et enkelt spørsmål: Hva får vi egentlig igjen for å være med i et fellesskap vi ikke vil være med i, der vi bare får lov til å nikke, smile og betale?
Det er som å spille i et band der du aldri får lov til å spille – men må bære høyttalerne og betale for turnébussen og lokale, ja det må du.
Kanskje det er på tide å starte vårt EGET band igjen?
Så, kjære EU: Vi takker for samarbeidet. Vi ønsker dere lykke til med alle nye direktiver om kjøleskapsmerking og prompefritt landbruk, og alt annet dere måtte finne på. Vi har et eget land, egne ressurser og faktisk en ganske god idé om hva vi trenger selv og ikke.
Så NÅ – NÅ er det på tide vi vanlige folk tar av oss EU-fangedrakten og sier: “Dette fikser vi sjøl.”
Irene Stendal Østerbø
1.kandidat VIPartiet Hordaland
PS: Humor er helsefremmende- God Helg!
Irene S. Østerbø, 1. kandidat Hordaland
Foto: VIPartiet