Strømkrisen i Sør-Europa - Norge risikerer å gjøre de samme feilene

Norge må lære av strømkrisen i Sør-Europa – vår gullarv må ikke ofres på klimaideologiens alter!

Strømbruddet som rammet Spania og Portugal er en alvorlig påminnelse om hva som står på spill når kraftsystemene blir for sårbare. Store deler av det søreuropeiske nettet ble slått ut etter store spenningsvariasjoner. Sol- og vindkraft utgjør nå over 60 % av strømforsyningen i Spania – og når det ikke er tilstrekkelig balansekraft til stede, sier det seg selv at systemet blir ekstremt skjørt.

Vi vet ennå ikke hva som skjedde – men det er påfallende at verken myndigheter eller medier tør nevne en av den mest åpenbare svakheten:

det er selve ustabiliteten i fornybarsystemet som skaper risiko. Når produksjonen plutselig øker, uten at gasskraftverkene reguleres raskt nok ned, kan frekvensen stige og føre til at tranformatorstasjoner stenger automatisk – det handler om fysiske lover.

Norge har en helt unik ressurs - vår regulerbare vannkraft. Den gir oss en fleksibilitet og stabilitet som få andre land kan matche. Vi må ikke kaste bort dette fortrinnet ved å tvinge på oss en stadig større andel ustabil kraft, slik politiske krefter i dag jobber for. Norsk kraftsystem trenger ikke mer sol- og vindkraft som gir ubalanse – vi trenger styrket magasin- og balansekraft, vedlikehold av eksisterende anlegg, og mer lokal kraftproduksjon basert på solide, stabile kilder.

Og Norge er i en unik posisjon – en stabil og fleksibel energikilde som svært få land i Europa er velsignet med. Likevel beveger vi oss stadig tettere inn i en europeisk energiunion preget av ustabil produksjon og svake systemer.

Det er på høy tid vi setter nasjonale hensyn først. Hendelsen i Sør-Europa bør være en vekker for norsk kraftpolitikk. For selv om norske myndigheter skryter av et robust kraftsystem, bygger de samtidig ned beredskapen vår ved å integrere oss stadig tettere med Europas energimarked. 

Derfor må vi:

- stanse all videre integrasjon i EUs energiunion, inkludert energipakke 4

- frikoble kraften brukt i Norge fra det europeiske kraftbørsystemet

- ta tilbake kontrollen over eksportkablene til Storbritannia og Tyskland

- bruke statlige midler til å utbedre strømnettet – uten å velte kostnadene over på husholdninger gjennom nettleien

- sette kraftselskaper og nettselskaper under langt sterkere offentlig kontroll, og sikre at samfunnsansvar og faglige vurderinger igjen blir styrende – ikke kortsiktig børslogikk

For her er en realitet mange ikke kjenner til, norske forbrukere betaler i praksis for å eksportere strøm. Når vi sender strøm til Tyskland feks gjennom Danmark, må vi ifølge en EU-godkjent avtale (se tidligere innlegg) betale Danmark for overbelastning. Disse pengene betales av Statnett – altså gjennom strømregningen din og min. Det er også høyst uklart om de enorme inntektene fra eksport faktisk brukes til å ruste opp vårt eget nett, svært lite tyder på det. Samtidig går kraftselskapene med rekordoverskudd. Hvor havner pengene? Trolig til utbytte, styrehonorar og lederlønninger, mens mange nordmenn sliter med å betale strømregningen.

Samtidig presses det på for mer vindkraftutbygging. Det hjelper ikke å skyve på et ustabilt system. Vindkraft er ikke balansekraft. Det er uforutsigbart, og fører til ytterligere press på et strømnett som allerede har et betydelig vedlikeholdsetterslep. Å bygge ned natur og livsgrunnlag for å produsere mer strøm som vi i stadig større grad må gi bort billig eller betale for å bli kvitt – det henger ikke på greip.

Dette handler ikke bare om strøm. Det handler om trygghet, rettferdighet og fornuft. Og ikke minst – om respekt. Ikke bare for dem som bygget ut kraftsystemet med kløkt, slit og mot i generasjoner før oss – men for dem som skal arve det etter oss.

Våre forfedre bygde ut vannkraften med framsyn og hardt arbeid. De forsto at kraft var selve fundamentet for industri, velferd og trygghet. Nå haster det med å ta vare på denne gullarven. Å bruke våre unike ressurser på en måte som tjener norske interesser først, er ikke bare en praktisk nødvendighet – det er et moralsk ansvar

Vi i Velferd og Innovasjonspartiet vil føre en kraftpolitikk som setter fellesskap, forsyningssikkerhet og fornuft foran kortsiktig profitt og ideologisk eksperimentering. Vi mener krafta tilhører folket – ikke børsene.

Vi sier nei til kraftspekulasjon, ja til samfunnsansvar. Og vi vil aldri akseptere at norsk strøm blir en eksportvare på bekostning av norsk trygghet.

Vi kan fortsatt sikre vår energiframtid. Men da må vi tørre å stille spørsmål ved det «grønne skiftet» slik det nå drives fram – og vi må våge å prioritere norske behov fremfor symbolpolitikk.

Det er på tide med en ny og bedre kraftpolitikk. Det handler om trygghet. Det handler om ansvar. Og det handler om framtiden til landet vårt.

Irene Stendal Østerbø 
1.kandidat stortingslista VIPartiet Hordaland