Finanspolitikk - kjøpekraft

Finanspolitikk – om hvorfor din kjøpekraft er blitt kraftig redusert! 

Du tror kanskje at finanspolitikk og statsbudsjettet ikke angår deg særlig mye?

Da tar du etter vår mening grunnleggende feil. Grunnen til at svært mange opplever at de har lavere kjøpekraft i dag enn tidligere, og at vi har en høy rente, henger etter vår mening sammen med statsbudsjettet.

Så da kan det kanskje være grunn til å forstå hvordan statsbudsjettet henger sammen og hvorfor du er blitt fattigere mens staten er blitt rikere.

For å vise de lange linjene skal vi sammenligne statsbudsjett for 2013 med det reviderte statsbudsjettet for 2025. 

 

Statsbudsjettets inntekter

Den samlede inntektsveksten er på nesten 80 % når vi sammenligner 2025-budsjettet med budsjettet for 2013.

Inntektene fra petroleumsvirksomheten har økt vesentlig mer (93 %) enn inntektene utenom petroleumsvirksomheten (72,9 %). Selv om inntektene fra petroleumsvirksomheten ikke brukes til å dekke utgiftene på statsbudsjettet, er det etter vår mening inntekter vi som nasjon nyter godt av i det lange løp.

Disse inntektene overføres til Statens Pensjonsfond Utland (Oljefondet) og så bruker vi rent teknisk heller en andel av Oljefondet i statsbudsjettet. Hensikten er at Oljefondet skal vare evig og at vi maksimalt skal ta ut avkastningen. Det er veldig mye godt å si om Oljefondet, men bruken av det har noen svært negative sider som vi skal komme tilbake til.

Tenk deg forresten inntektssiden av statsbudsjettet uten inntekter fra petroleumsvirksomheten. De fleste partier på Stortinget har jo i mange år ønsket å redusere eller avvikle utvinning av våre olje- og gassressurser. Hvordan ville statsbudsjettet sett ut da?

Mer om statsbudsjettets inntekter

Når vi siden skal omtale økningen i utgifter, kan det være vel verdt å huske på at summen av skatter og avgifter fra Fastlands-Norge i løpet av de 12 årene vi her ser på, kun har økt med 66,9 %.

Staten har imidlertid hatt en klar økning i andre inntekter som utbytte fra bedrifter hvor staten har aksjer slik som Norsk Hydro og Equinor. Og med økte renteinntekter fra DnB har det blitt en betydelig vekst i utbytte fra DnB. (Vi skal komme tilbake til rentestigningen siden.)

De tre største inntektskildene til staten er «arbeidsgiveravgift og trygdeavgift», «skatt på inntekt og formue» og «merverdiavgift». Særlig er veksten i merverdiavgiften et uttrykk for aktiviteten i økonomien.

På de 12 årene fra 2013 til 2025 er veksten på 72,7 %. Det er langt lavere enn utgiftsveksten, og det skal vi gå i dybden på etter hvert.

Men for at skal få en referanse til veksten i inntekter kan det være greit med en oversikt over utgiftene.

 

Statsbudsjettets utgifter

De totale utgiftene økte med omtrent 100 % i 12-årsperioden, faktisk hele 101,4 % når petroleumsvirksomheten holdes utenfor.

Når vi sammenligner inntektene utenom petroleumsinntektene med utgiftene utenom petroleumsvirksomheten, er det klart at vi har en utgiftsvekst som langt overstiger inntektsveksten.

Mens utgiftene i løpet av de 12 årene har økt med hele 1043,5 milliarder kroner har de sammenlignbare inntektene kun økt med 666,1 milliarder kroner.

Det er da 377,4 milliarder kroner i vekstdifferanse.

Det er mye. Og det betyr mye.

Og dette er etter vår mening et uttrykk for at politikerne som har regjert trenger avløsning.

Neste del om finanspolitikken vil handle om utgiftene.