Fiske og Havbruk - underlagsdokument

Verdier fra havet – arbeid og fremtid for kysten

Kysten og havet har vært vårt levebrød i generasjoner. I dag står vi overfor en historisk mulighet – og et ansvar.

Fiskeri- og havbruksnæringene kan være en bærebjelke i fremtidens bærekraftige økonomi. Men det krever politiske valg som setter lokal verdiskaping, innovasjon og forvaltning av ressursene først.

VIPartiet vil legge til rette for at ressursene i havet fortsatt gir arbeidsplasser og livskraftige lokalsamfunn – ikke bare overskudd til store selskaper eller utenlandske investorer.

 

En næring med enormt potensial

•    Fiskeri og havbruk er blant Norges viktigste eksportnæringer

•    Laks og ørret alene gir over 100 milliarder kroner i eksportverdi årlig

•    Skaper aktivitet og arbeidsplasser langs hele norskekysten

•    Sjømat utgjør bare 2 % av globalt matinntak, men havet dekker 70 % av jordas overflate

•    Norge har naturgitte fortrinn og teknologi – vi må ta lederrollen

•    Fisk må bli en del av beredskapen i Norge. 

•    Det blir fanga millioner av måltid med fisk på fiskefeltene våre hver dag. 

 

Mer kunnskap – Et stort potensialt i Havbruk.

I dag er bare 34 % av våre havområder kartlagt. For å forvalte ressursene forsvarlig, må vi vite hva vi har og hvordan vi best kan ta det i bruk.

 

VIPartiet vil:

•    Øke forskningsmidler til videre forskning på havbruk og marine arter.

•    Innen havbruk må det økes produksjonen med minst 5% årlig i minst fem år.

•    Prioritere forskning på:o

     o  Lakselus og sykdom

     o  Nye oppdrettsarter

     o  Bærekraftige behandlingsmetoder

     o  Fiskevelferd og driftsformer

•    Satse på naturlige løsninger mot lakselus – som rensefisk og nye fiskeslag

•    Unngå bruk av antibiotika i oppdrett

•    Utnytte hele fisken – til mat, fôr, helsekost eller bioprodukter.

 

Rettferdig fordeling 

Rettferdig kvotefordeling er avgjørende for å sikre verdiskaping i kystsamfunnene.

 

VIPartiet vil:

•    Gjøre trålstigen og sildestigen til faste ordninger

•    Fordele kvoter til hele landet.

•    Styrke mottaksanlegg og lokal foredling


Skatte- og avgiftspolitikk for vekst, ikke kvelning

CO₂-avgiften på drivstoff er i praksis en ekstraskatt på fiskeri og havbruk. CO₂ avgiften skal starte på 2,5% og øker gradvis til 7% i 2030. Denne avgiften må stoppes slik at næringen kan vokse.

Fordeling blir fremforhandlet hvert år etter hvilket kvotegrunnlag det blir gitt (kystfiskerne har nesten 70% av kvoten på torsk).

Kysten gjelder hele Norges kyst. I nord er det fisk flere måneder i året. Sør for Bodø er i det små fangster på den tiden av året.

Skal Nord Norge og Finnmark få et løft, må elektriseringen av Melkøya stoppes.

Skatte og avgiftspolitikken må bidra til vekst i næringen, ikke stagnasjon av en næring som har store muligheter for vekst, og nye arbeidsplasser langs kysten.

 

VIPartiet vil:

•    Fjerne CO₂-avgiften for fiskeflåten

•    Gjeninnføre NOKS-avgiften med målrettet støtte til:

   o Skrubbere og katalysatorer
   o Ny, grønn motorteknologi
   o Hybrid- og lavutslippsløsninger

Slik kan vi kombinere miljø og økonomi – og skape ny teknologi langs kysten.

 

Deltakerloven – hjørnesteinen for verdiskaping i kyst-Norge

Deltakerloven sikrer at norske fiskere har rett til å delta i fiske. I tillegg forhindrer den utenlandsk eierskap og sentralisering.

 

VIPartiet vil:

•    Forsvare og styrke Deltakerloven

•    Hindre ytterligere kvotekonsentrasjon

•    Kreve at kvoter gir lokal verdiskaping

•    Sørge for at fisk landes og foredles i Norge


Mer foredling gir mer arbeid

Mye norsk fisk eksporteres som ubearbeidet råvare. Med det skjer verdiskapingen og arbeidsplassene utenlands.

 

VIPartiet vil:

•    Øke foredling i Norge gjennom skattemessige insentiver

•    Støtte etablering av mottaks- og prosessanlegg i kystkommuner

•    Gjøre det lønnsomt å skape mer verdi i Norge


Innovasjon og teknologi må løftes

Lakselus, rømming og sykdom må løses med kunnskap.

Oppdrettsnæringen må utvikle seg videre – ikke stoppes

 

VIPartiet vil:

•    Satse på lukkede anlegg for å hindre rømming og redusere lusepress

•    Styrke fiskevelferd og sikkerhet i produksjonen

•    Bruke bærekraftige fôrkilder: marint restråstoff, insektsmel, mikroalger

•    Utnytte hele fisken til mat, fôr eller helseprodukter

 

Fisk og beredskap – sjømat som trygg mat

Fisk og oppdrett må inn som en del av Norges beredskap. Produksjon av sjømat på land må utvikles videre.Trygg, proteinrik mat er avgjørende i en urolig verden.

VIPartiet vil:

•    Satse på nye oppdrettsarter og naturlige lusetere

•    Øke forskning på fiskehelse og sykdomsforebygging

•    Unngå antibiotika – fremme mekanisk og termisk behandling

•    Legge til rette for utnyttelse av avfall til ensilasje og fôr

 

Havets framtid – forskning, rettferdig forvaltning og nasjonal kontroll

Norges havområder er en ressurs for framtida. Likevel er bare 34 % kartlagt. For å sikre fremtiden trengs mer forskning, ikke mindre.

 

VIPartiet vil:

•    Øke forskningsmidler med minst 5 % årlig de neste fem årene

•    Prioritere lakselus, sykdom, bærekraftig drift og fiskevelferd

•    Bygge kunnskap om nye arter, havmiljø og bestander

 

Rettferdig avgiftspolitikk

•    CO₂-avgiften har ført til kraftig økte kostnader for fiskeflåten

•    CO2 avgiften er i dag 2,5% og vil øke til 7% innen 2030 så denne avgift må fjernes for å produsere forsvarlig matproduksjon på havet og på land.

 

VIPartiet vil:

•    Fjerne CO₂-avgiften på drivstoff for fiskeflåten

•    Gjeninnføre NOKS-avgiften med støtte til teknologi og miljøtiltak

•    Gjøre det lønnsomt å investere i nye motorer, skrubbere og katalysatorer

 

Rettferdig kvotefordeling – lokal verdiskaping

Trålstigen og sildestigen skal være faste ordninger for framtida

Dersom det er lite fisk, går størstedelen av kvoten til kystfiskeflåten. Når det er større forekomster er det motsatt, da får havfiskeflåten en større andel.

 

VIPartiet vil:

•    Sikre kystflåten bedre tilgang når det er mye fisk i havet

•    Prioritere kvoter og støtte i Nordland, Troms og Finnmark

•    Bygge ut mottaksanlegg og lokal produksjonskapasitet


Havets framtid – mer forskning, rettferdig forvaltning og nasjonal kontroll

Norge har vært en havnasjon i flere generasjoner. Våre marine ressurser gir mat, arbeidsplasser og verdier – og de kan gi mye mer.

Men dette krever politisk vilje, langsiktig planlegging og en tydelig strategi for å forvalte havet på en bærekraftig og rettferdig måte.

VIPartiet vil sikre en fremtidsretta havnæring gjennom mer forskning, bedre forvaltning og sterkere nasjonal kontroll.

 

Fisk og beredskap – trygg mat fra havet

Fiskeri og oppdrett må inn som en del av Norges beredskap. I en tid med global usikkerhet og press på matforsyning, må Norge satse på trygg, klimavennlig og proteinrik mat fra havet.


VIPartiet vil:

•    Inkludere sjømatproduksjon i nasjonal beredskapsplan

•    Utvikle landbasert og lukket oppdrett for økt kontroll og trygghet

•    Fremme ensilasje og helhetlig bruk av fiskeavfall

•    Sikre leveringsplikter og mottaksstruktur i hele landet

 

Bevar det marine livet – og bruk det klokt

Det biologiske mangfoldet i havet må beskyttes, men vi må også ha realisme i forvaltningen.

Hval og sel spiser store mengder fisk – ofte mer enn det som tas opp kommersielt. Samtidig truer mineralutvinning på havbunnen hele økosystemer som vi ennå ikke forstår fullt ut.

 

VIPartiet vil:

•    Forby mineralutvinning på havbunnen

•    Utnytte hele fisken og utvikle nye kilder til marint protein

•    Stoppe havvindprosjekter som ødelegger gyteområder og fiskefelt, særlig utenfor Møre og Romsdal

 

Mer sjømat – mer bearbeiding i Norge

Altfor mye norsk fisk eksporteres som ubearbeidet råvare. Verdiskapingen skjer i utlandet – arbeidsplassene forsvinner.

 

VIPartiet vil:

•    Øke foredlingsgraden gjennom insentiver og lavere avgifter

•    Gi støtte til etablering av bearbeidingsanlegg og transportløsninger i distriktene

•    Kreve at en større andel av fangsten landes og videreforedles i Norge

 

Nasjonal kontroll – norske ressurser, norske hender

Fiskeressursene tilhører det norske folk.

Likevel har regjeringer over flere år gitt fra seg kontroll – gjennom EØS-avtalen og kvoteoverføringer til EU. Både i 2021 og 2024 ble 9000 tonn fisk gitt bort til EU.

Dette svekker norsk sjølråderett og lokalt eierskap.

 

VIPartiet vil:

•    Trekke Norge ut av EØS-avtalen

•    Stanse all videre kvoteoverføring til EU eller tredjeland

•    Forhandle fiskeriavtaler basert på historiske rettigheter

•    Sikre nasjonalt eierskap i fiskeriet

•    Beskytte kystflåtens rettigheter og fartøykvoteordninger

•    Storbritannina går ut av fiskerisamarbeidet med EU i 2026 gjennom Brexit, som vil gagne  Norge sine interesser. 


Regjeringens handlingsrom må begrenses

Regjeringen må ikke kunne vedta havprosjekter over hodet på folk. I dag kan regjeringen alene vedta utbygginger og prosjekter opp til 16 milliarder kroner uten å legge det fram for Stortinget.

Dette åpner for at flere destruktive vindkraftprosjekter kan vedtas uten demokratisk kontroll. VIPartiet vil endre dette. Prosjekter som berører kyst og hav skal alltid behandles i Stortinget, uavhengig av kostnad.


          Historiske feil må ikke gjentas

VIPartiet reagerer sterkt på at både Høyre-regjeringen overførte 9000 tonn med torsk til EU i 2021 og Arbeiderparti-regjeringen overførte 9000 tonn med torsk til EU i 2023. Dette er verdier som kunne gitt arbeid og inntekter i Norge.

Norge trenger ikke EU – men EU trenger Norge.

 

En levende kyst – også i framtida

VIPartiet tror på kysten. Vi tror på mulighetene som finnes i havet, og på menneskene som bor langs kysten og lever av ressursene i som havet gir.

Fremtidens fiskeri- og havbrukspolitikk skal bygge på:

•    Bærekraftige prinsipper

•    Lokal kontroll og eierskap

•    Innovasjon og teknologi

•    Rettferdig fordeling av ressursene

 

Teknologi og utilsiktede konsekvenser

VIPartiet er også opptatt av utilsiktede effekter fra ny teknologi.

Forskning viser at hybridkabler utvikler høyfrekvent lyd som tiltrekker fiskelarver – og dermed skaper skade på årgangene med fisk som skal vokse opp.

Dette er et eksempel på at teknologi må testes grundig før det blir inngangsatt.

Miljøteknologi må ikke skape nye problemer.

 

Verdiene fra havet skal løfte hele Norge – ikke bare noen få.